... og hele turen ble en øvelse i sinnsro og veloverveide bevegelser.
Når man går sånn i slo-mo får man tid til å tenke, og selv om en del av tankene er av typen "hvor setter jeg foten nå, la meg prøve her, Å NEI!, NÅ SKLIR JEG!, AU!, nei, puh, det gikk visst bra, hvor setter jeg foten nå da?", og så videre, så blir det litt til overs.
Og i dag brukte jeg tiden jeg hadde til overs til å tenke på haiku, denne japanske diktformen på sytten stavelser fordelt over tre linjer på formen 5-7-5.
Og før jeg kom frem hadde jeg kommet opp med
Stavanger morning
December cobblestones
thinly glazed with ice
Så det så.
I etterkant klarer jeg ikke å få den midterste linja til å bli mer enn seks stavelser. Jeg får skylde på at pulsen forvirret meg.
Jaja, det skal jo være noe gæli med en debut.