Hils på Eddie. Han sitter helt øverst på min høyre overarm.Som mangeåring medlem av det beryktede "MC-miljøet" (heh) har jeg lenge gått og snakket om å få meg en tatovering. Til slutt ble familien min lei av maset og ga meg en i bursdagsgave.
Over den neste måneden lette jeg gjennom bokstavelig talt tusenvis av forskjellige tatoveringer for å finne ut hva jeg egentlig ønsket meg. Til slutt fant jeg en tegning på nettet som ikke var noen perfekt match men som hadde potensiale. En slags proto-Eddie, om du vil.
For å få Eddie helt rett fyrte jeg opp Adobe Illustrator, gjenoppfrisket Illustrator-evnene mine som ikke har fått brynt seg på noen år, og tegnet en ny versjon som var sånn som jeg ville ha den.
Tatoveringen ble gjort i går kveld av Ronaldo Dalcin fra São Paulo som var på besøk hos Leading Light i Stavanger, og jeg er veldig fornøyd med utførelsen, plasseringen og behandlingen jeg som tatoveringsnovise fikk av betjeningen på Leading Light.
Siden jeg ikke har prøvd dette før var jeg naturligvis litt nervøs på forhånd. Det er selvsagt vondt å få stukket hull i huden noen tusen ganger med nåler og blekk men hvor vondt er det egentlig? Det hele viste seg å gå veldig bra. Hele seansen inkludert setup, en liten pause og opprydding til slutt tok to timer. Av det var ca. en time og tyve minutter effektiv tatoveringstid. De første minuttene var jeg ganske anspent og det gjorde tilsvarende vondt, men etterhvert roet nervene seg og det kjentes mest av alt ut som en irriterende skraping i huden.
De neste par ukene kommer det til å gå i gumling av vitamintabletter, påføring av sårsalve og vasking, vasking og vasking. Folk påstår at det blir verst etter 6-7 dager da det begynner å klø under skorpen og det gleder jeg meg jo ikke til, men jeg skal vel stå han over.
Leave a comment