Vi har hatt et sett med skikkelig bra fotoutstyr i mange år. To Canon kamerahus (A1 og T90) med tilhørende objektiver av meget bra kvalitet. T90 er et proffkamera som ble lansert av Canon i 1986, og vi kjøpte et av de første som kom til landet.
året etter lanserte Canon sin EOS-serie med autofokus og en helt ny objektivfatning, og resultatet er at våre kameraer og optikk befinner seg i en evolusjonsmessig bakevje - det produseres ikke lenger utstyr som er kompatibelt med vårt, og optikken vår kan ikke brukes på nyere kamerahus.
Det har egentlig ikke vært noe problem - kameraene fungerer flott den dag i dag.
Men som programmerer, webmenneske og utstyrsfrik har jeg de siste årene hatt et voksende sug i magen etter å få meg et digitalkamera. Jeg kjøpte meg et enkelt Kodak DC200 for et par år siden som jeg stort sett har brukt som et fyll-og-rør-kamera - enkelt å ha på lomma, ingen innstillinger å bry seg om - og det har forsåvidt gjort jobben sin men er ikke akkurat noe kamera man jobber med for å få bra bilder.
Det jeg har ønsket meg er et digitalt speilrefleks - et kamera som gir de samme muligheter for manuell kontroll og kreativitet som et T90. Men gjerne med nymotens støtte som f.eks. en innebygget blitz og autofokus.
Sånne kameraer er fremdeles i rivende utvikling - og svært dyre. Men siden det lanseres et par nye modeller i året begynte jeg for en tid siden å se meg om etter et brukt kamera, noe man kunne få for rundt ti tusenlapper i stedet for førti-femti.
Og for en uke siden fant jeg et - et Canon EOS D30 kamerahus til salgs på QXL for knapt 7.000 kroner. Da dette kameraet ble lansert for litt over to år siden var listeprisen ca. 22.000 kroner, så jeg slo til.
Onsdag ettermiddag hentet jeg kameraet på posten. I tillegg plukket jeg opp en flunke ny 28-105mm zoom (f3.5-4.5 USM II).
Kristi himmelfartsdag var dagen for å teste kameraet. Og da regnet det selvsagt. Men det er ingen hindring, så jeg og datteren tok en tur for å finne noen motiver. Og noen titalls bilder ble det. Det du ser her er de bildene som kom ut av kameraet. Ingen redigeringer, ingen justeringer, ingen sensur. Kameraet er i seg selv ikke særlig imponerende mht. oppløsning (3.25 megapixels gir bilder på 2160x1440), men det holder godt så lenge man ikke har ambisjoner om å produsere papirbilder større enn A4. (Og har man slike ambisjoner er det også mulig. Man må bare jobbe litt mer, bruke RAW-format og etterbehandling i stedet for kameraets innebygde JPG-modus, ta i bruk proff-klasse programvare for skalering osv.)
EOS D30 er et litt merkelig kamera i skjæringen mellom amatør og proff. Det har de ulike eksponeringsmetodene som jeg er vant til fra T90 - P, Av, Tv og manuell - men også en ren "pek og klikk"-modus som slår av de aller fleste kontroller på kameraet og automatisk gjør som kameraet synes best. Pr. default er autofokusen automatisk og "brukervennlig", men det er enkelt å rekonfigurere kameraet slik at det ikke autofokuserer med mindre du ber pent. Og så videre.
Jeg har under to døgn erfaring med kameraet så langt, og kommer sikkert til å skrive mer om det etterhvert, men hittil er alt bare lykke.
Web-albumet har jeg forresten laget med verktøyet JAlbum som jeg fant med Google i går kveld. Hvis du ønsker å presentere bildene dine på nettet og ønsker å ha en viss kontroll over hvordan albumene blir seende ut så anbefales dette produktet på det varmeste. At det er laget i Java har ingen ting å si for kvaliteten på programmet, selv om det varmer et programmererhjerte. Viktigere er det at det er gratis.
Tåka letter ute. Kameraet er ved min side. Jeg må visst ut en tur...
