Lydbøker er fantastiske greier, og slett ikke bare for blinde og svaksynte.
Jeg har nesten hele mitt liv hatt et fanatisk forhold til det skrevne ord, men i høst oppdaget jeg lydbøkene. Jeg spaserer til og fra jobb i tillegg til tur med hund morgen og kveld, til sammen over en time om dagen. Som regel har jeg med meg Discman eller iPaq med musikk. I høst kom jeg over lydboka "Microserfs" lest av Matthew "Chandler" Perry, og fant ut at jeg skulle prøve den. Gøy, gøy, gøy!
En del eksperimentering viser at lydbøker ikke fungerer i alle sammenhenger. Noen taler varmt for å bruke lydbøker på bilturer med hele familien, men dette er ikke noe for meg. Når jeg leser får ingen blande seg inn. Lytter jeg på bøker skal det være tyst.
I tillegg er det ikke alle som leser bøker som kan lese. Vær på vakt dersom en bok er lest av forfatteren selv. Jeg oppdaget til min forferdelse at William Gibson overhodet ikke eier diksjon.
Favorittjulegaven i år var den som sto på toppen av ønskelista: Populærmusikk fra Vittula skrevet av Mikael Niemi og lest av åsleik Engmark. Fantastisk! 6 CDer og syv og en halv time med kos.
Og et godt nytt år til alle, forresten!
Leave a comment