I 1994 kom Lovdata på nettet, - det ble mulig å koble seg opp mot databasene deres over internett og ikke bare med modem som tidligere. Men Lovdata var fremdeles en kommersiell tjeneste, det kostet penger å få tilgang på Norges Lover på nett.
Ikke alle likte dette, og høsten 1994 startet prosjekt Norges LoWWWer. Det kortsiktige målet var å få scannet, OCR-tolket og lagt opp på nettet så mye som mulig av Norges Lover. Lovene i seg selv er jo allemannseie (i motsetning til f.eks. noteverket i den trykte utgaven), så vi var så langt vi kunne se i vår fulle rett til å gjøre dette.
Det langsiktige målet var selvfølgelig å få pressedekning og skape oppstuss, og forhåpentligvis få Lovdata til å gjøre lovtekstene fritt tilgjengelige på nettet. Dette skjedde etterhvert, og i følge Lovdata helt uavhengig av Norges LoWWWer, som bare var et amatørmessig tulleprosjekt. Whatever.
Selv om man i dag har fri tilgang til såvel Norges lover samt sentrale og lokale forskrifter via Lovdata så er Lovdata fremdeles også en kommersiell tjeneste, hvor man må abonnere dersom man ønsker tilgang til mer snevert stoff som rettsavgjørelser, forarbeider, uttalelser og vedtak, EøS/EU-rettskilder mv. Jeg finner selv ikke dette unaturlig eller negativt. For meg var grunnen til å engasjere seg i Norges LoWWWer en oppfatning av at borgere i et nasjon bør ha fri tilgang på de lover og forskrifter som styrer deres liv og virke. Lovdatas gjenværende lukkede områder er i hovedsak interessant for jurister, og de har råd til å betale for det.
Leave a comment