Desember 2002 Archives

I 1994 kom Lovdata på nettet, - det ble mulig å koble seg opp mot databasene deres over internett og ikke bare med modem som tidligere. Men Lovdata var fremdeles en kommersiell tjeneste, det kostet penger å få tilgang på Norges Lover på nett.

Ikke alle likte dette, og høsten 1994 startet prosjekt Norges LoWWWer. Det kortsiktige målet var å få scannet, OCR-tolket og lagt opp på nettet så mye som mulig av Norges Lover. Lovene i seg selv er jo allemannseie (i motsetning til f.eks. noteverket i den trykte utgaven), så vi var så langt vi kunne se i vår fulle rett til å gjøre dette.

Det langsiktige målet var selvfølgelig å få pressedekning og skape oppstuss, og forhåpentligvis få Lovdata til å gjøre lovtekstene fritt tilgjengelige på nettet. Dette skjedde etterhvert, og i følge Lovdata helt uavhengig av Norges LoWWWer, som bare var et amatørmessig tulleprosjekt. Whatever.

Selv om man i dag har fri tilgang til såvel Norges lover samt sentrale og lokale forskrifter via Lovdata så er Lovdata fremdeles også en kommersiell tjeneste, hvor man må abonnere dersom man ønsker tilgang til mer snevert stoff som rettsavgjørelser, forarbeider, uttalelser og vedtak, EøS/EU-rettskilder mv. Jeg finner selv ikke dette unaturlig eller negativt. For meg var grunnen til å engasjere seg i Norges LoWWWer en oppfatning av at borgere i et nasjon bør ha fri tilgang på de lover og forskrifter som styrer deres liv og virke. Lovdatas gjenværende lukkede områder er i hovedsak interessant for jurister, og de har råd til å betale for det.

Google er farlige saker. Og kontekst er viktig. Det er to ting jeg har fått innprentet nok en gang etter at jeg har brukt Google for å lete etter saker som jeg selv har skrevet.

For eksempel fant jeg denne perlen. I utgangspunktet ser det helt vanvittig ut: Bjørn trenger seg inn på en italiensk mailingliste og fornærmer alle der (dog trolig uten at de forstår fornærmelsen).

Setter man det inn i den virkelige sammenhengen så blir ting litt annerledes: GEN-ITALIAN-L er en mailingliste som er gatewayet mot en eller annen it.*noe* newsgruppe, og mitt utbrudd er et svar til odo@alinet.com som plutselig begynte å kryssposte - på italiensk - mellom denne newsgruppen og en no.it.*-gruppe.

Sett i den sammenhengen er postingen min mer forståelig, om enn ikke noe kroneksempel på raffinert humor. Men det hjelper ikke mye så lenge mitt bidrag blir lagret til evig tid i et web-arkiv, ute av kontekst og samtidig lett tilgjengelig for allverden gjennom Google. Og på toppen av det hele med min daværende jobbmailadresse. Usj.

Jeg har en etterlysning å komme med! En gang rundt ca. 1997 avholdt Den Norske Dataforening en debattforestilling i Oslo med tittelen "Er Internett farlig?" Jeg var en av innlederne der, og holdt en innledning med samme tittel. Når jeg nå til slutt starter arbeidet med å sette ting jeg har skrevet i system så viser det seg at jeg mangler manuset til denne innledningen. Det har tidligere ligget på nettet på opptil flere av mine hjemmesider, men nå er det søkk borte.

Jeg har fremdeles et lønnlig håp om at det kanskje dukker opp i en eller annen fysisk eller digital skuff her i min egen rotebinge, men dersom det skulle være noen som sitter på en kopi så hadde jeg vært svært takknemlig dersom du/dere sendte meg en mail.

Ja, nå har jeg endelig tatt spranget jeg også, og har begynt å oppdatere gjemmesidene mine. Siden '93 eller noe sånt har jeg alltid hatt ting liggende på nettet, men stort sett i en så statisk tilstand som overhodet mulig, og gjerne litt mer. Ei så lenger, jeg innser at tidens ånd krever større dynamikk. Så dermed er BLoggen født.

I denne første romjulsbulletinen skal jeg nøye meg med å peke på noen saker jeg har liggende her på nonews.net:

• Jeg oppdaterer CVen min sånn en gang i blant når jeg blir inspirert eller føler behov for å teste jobbmarkedet. Der finner du all nødvendig kontaktinformasjon for meg, og en mengde hemningsløs skryt. I skrivende stund er det noen måneder siden sist den ble flikket på. Den har for eksempel ikke fått med seg at arbeidsstedet mitt har skiftet navn igjen og at jeg har begynt å spille klarinett igjen etter over 20 års opphold.
• Når inspirasjonen tar meg (og det er ikke ofte) driver jeg av og til med slektsgranskning. Her på nettet har jeg liggende en skikkelig gammel dump av databasen min. Tar inspirasjonen meg igjen kan det være at jeg legger ut en nyere utgave.
• En gang i urtiden på midten av 90-tallet skrev jeg en oppsummering av Usenets historie i Norge. Du finner referanser til dokumentet fra en rekke steder på nettet, men de fleste pekerne er råtne, og går ut i villa til servere og kontoer som ikke har vært der på en stund. Nå til dags ligger dokumentet derimot her.

  Skulle du ønske nyere informasjon om Usenet i Norge så er www.usenet.no stedet å besøke.

• Romjula 1995 trykket Aftenposten en artikkel med tittelen "Pedofilt treffsted stanset". Artikkelen var skrevet av journalist Jan Gunnar Furuly og omhandlet stengingen av en IRC-server ved Universitetet i Oslo etter at det var "avslørt" av den angivelig fungerte som formidler av barneporno og som et treffsted for pedofile.

  Det var mange som ble oppbragte over denne saken, både over grunnlaget for stenging av IRC-serveren og over medias håndtering av saken. Vi skulle f.eks. ønske at journalister som skrev om slike saker hadde i det minste et grann av forståelse av common-carrier-prinsippet og nettets natur.

  Etter noen dager ble IRC-serveren ved UiO gjenåpnet, og fakultetsdirektør Rune Fløisbonn annonserte en rekke "tiltak" som sørget for at den aldri mer kunne brukes for pedofili-formål. Eller i det minste for at UiO ikke kunne beskyldes for å ikke gjøre noe i saken.

  For å få utløp for min egen frustrasjon rundt hendelsene skrev jeg en parodi på Aftenpostens oppslag. I parodien er det postverket som får gjennomgå i stedet for IRC-servere, og alle navn er endret. Ellers er parodien i det store og hele identisk med avisoppslaget.

  Debatten rundt stengingen gikk høyt på news, spesielt siden Furuly og informantene hans som fikk i stand stengingen også deltok der, og Jens Balchen skrev etterhvert et festlig skuespill-manus som kan bruke for å gjenskape denne.

• En gang i tiden kjørte jeg en Yamaha FZ750. Da jeg solgte denne så annonserte jeg den for salg på nettet. For tiden kjører jeg en Yamaha TDM850. Siden jeg ikke har tenkt å selge den har jeg heller ikke rotet meg til å ta noen bilder av den. Sorry.